Den Norske Konsul i Torrevieja

Tim Kindem Sørmann er 39 år gammel, født i Tromsø, men har tilbrakt det meste av livet i Spania. Han har utdannelse innen økonomi, EDB og IT. Han driver eget firma i Torrevieja. I snart 10 år har han vært Norges konsul i et område som strekker seg fra og med Alicante flyplass i nord, og til Almeria i syd, inklusiv Murcia.

Konsulen tar i mot oss på et stort og representativt kontor i Calle Patricio Perez nr. 7, Torrevieja.

Tim Kindem Sørmann, hva er egentlig en konsul ?   

- Et godt spørsmål. Oppgavene er mangfoldige, men jeg representerer Norge i det område som konsulatet dekker. Det er et stort område med mange fastboende nordmenn. I tillegg kommer selvsagt alle de som er innom dette området på mer turistbasis.

Hvorfor ble du konsul her i Torrevieja?  

- Det forelå et behov for et norsk konsulat i området rundt Torrevieja. Jeg har alltid hatt lyst på arbeide som medfører kontakt med mennesker og meddelte min interesse. Det var tre kandidater, og jeg fikk jobben i 1992.

Er det nødvendig med en bestemt utdannelse for å bli norsk konsul? 

- Nei, det kreves ingen bestemt utdannelse for denne jobben. Men selvsagt bør man ha inngående kjennskap til landet, til administrasjonen, til språket og til hvordan det hele fungerer. Jeg har bodd her siden jeg var 7 år, og mener selv at jeg kjenner Spania godt.

Har konsulene et felles regelverk eller instruks som de arbeider ut fra? 

- Ja, vi har et temmelig omfattende regelverk som regulerer vår virksomhet. Det er ikke hemmelig, men det ville ta mange nummer av Vikingposten dersom regelverket skulle publiseres i sin helhet. Disse reglene gjelder for alle Norges konsulater i hele verden, og dekker de aller fleste situasjoner som kan oppstå. Det gjelder for eksempel utstedelse av pass, hjelp knyttet til hjemreise, når uventede dødsfall inntreffer og lignende.

Er arbeidet lønnet av den norske stat? 

- Nei, dette er helt og holdent ulønnet arbeide. Vi sender aldri regning til Norge for det arbeide vi utfører. Men konsulatet får selvsagt dekket sine direkte utgifter. Jeg driver et privat firma i Torrevieja og har mine inntekter derfra. For en del av det arbeide som utføres har vi en tariff som gjelder for alle konsulater og som forteller oss hva vi skal ta for bestemte oppgaver, for eksempel å bekrefte skriftlig innholdet i en vigselsattest. Gebyret tilfaller imidlertid konsulatet og ikke meg privat.

Hvilke konkrete arbeidsoppgaver har egentlig konsulatet? 

Generelt kan du si at vi skal ivareta norske interesser i vårt område. Vi arbeider ikke vanligvis med næringslivssaker, men kan gi råd og informasjoner i konkrete enkeltsaker, men ikke bistand til å få i gang forretningsvirksomhet. Den største delen av vårt arbeide består i å bistå privatpersoner, for eksempel når de har mistet pass, kredittkort, ved sykdom eller ved død. Oppgavene er svært mangfoldige, og vi driver en utstrakt form for rådgivning. Jeg vil gjerne understreke at vi ikke krever gebyr i forbindelse med dødsfall, men det er ofte meget som må ordnes i den sammenheng – både der og da og senere. Mange ting ordnes allikevel opp i ganske raskt, ofte er det nok med en liten samtale for å hjelpe vedkommende på rett vei. Skulle jeg anslå arbeidsmengden vil jeg anta at det summerer seg til 5-6 timer daglig fordelt på dem som er knyttet til konsulatet.

 Er nordmenn generelt krevende i sine forventninger om hva konsulatet skal utføre for dem? Kan du gi et eksempel på urealistiske forventninger til konsulatet? 

-Nei, jeg synes faktisk ikke at de er spesielt krevende. De er tvert imot glade for den hjelpen de mottar. De har ofte ikke så store kunnskaper om hvordan et konsulat fungerer, og når de får informasjon om våre begrensninger, aksepterer de aller fleste dette. Jeg skal imidlertid ikke underslå at noen kan være ganske utholdende, men jeg ønsker ikke krenke noen ved å gi eksempler til offentligheten. 

 Hvordan ser du på Den Norske Klubben i Torrevieja og det arbeide som foregår i Klubbens regi? 

-Et interessant spørsmål. Jeg synes først og fremst at Klubben i likhet med andre organisasjoner gjør en god innsats for medlemmene sine – og for andre. Det er mange nordmenn i dette området og mitt prinsipielle standpunkt er at alle gode krefter bør samarbeide til felles beste – enten de er medlemmer i Den Norske Klubben eller av andre organisasjoner. Jeg mener faktisk at dette er en så viktig sak at jeg overveier å innby til en uformell drøfting om hvordan et slikt samarbeide kan komme i stand. Jeg vil understreke at de enkelte organisasjoner må kunne bevare sine spesielle områder som de tradisjonelt har arbeidet med.