|
Vekst
Den
økonomiske veksten i 1980-årene var formidabel, og alt tegner til
at den vil fortsette fremover. Regjeringen førte en stram økonomisk
politikk for å gjøre Spania konkurransedyktig med det øvrige
Europa. Man måtte leve med en høy arbeidsløshet og samtidig
fortsette med å luke bort i bla. verfts -og tekstilindustrien.
Atskillige dårlig ledende virksomheter måtte stenges, etterhvert
som fortidens barrierer falt. Omstillingen krevde et veld av
fusjoner med både innenlandske og utenlandske selskaper, og den
prosessen forventes å fortsette fremover.
Omstillingsprosessen
krevde bevegelighet på arbeidsmarkedet. Fra landbruk og fiskeri
skjedde det nærmest en folkevandring. I 1990 var ca. 15% av
befolkningen stadig beskjeftiget i de to ervervsgrenene, og selv om
landbruket langtfra hadde nådd grensen for sin yteevne, måtte det
erkjennes at det ikke fremover ville bli bruk for det.
Felipe
Gonzales slapp godt av med å føre en ervervsvennlig politikk som
viste stor respekt for kreftenes frie spill. Hans politiske styrke
tillot han å avstå fra sosialistiske eksperimenter i likhet med
dem hans franske kolleger under president Mitterand samtidig kastet
seg ut i. Gang på gang fikk han lønnsmottakere til å holde igjen
med lønnskrav, skjønt de spanske virksomheter år etter år kom ut
med større overskudd. Streiker og uro kunne ikke unngås, men deres
resultater sto ikke opp mot innsatsen.
Resultatene
av den stramme økonomiske politikk var tydelige. I de siste årene
av 80-tallet hadde Spania en årlig økonomisk vekst på ca. 5% i
inflasjonsrensede tall, noe som hørte til de høyeste innenfor OECD
området.
Inflasjonen
falt fra de to-sifrede tallene i 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene
til under 5%. Man strevde etter opptagelse i det europeiske
valutasystemet EMS.
Tilliten
til stabiliteten i spansk økonomi medførte en investeringsboom,
hvor spesielt fransk, tysk og amerikansk kapital ble foretrukket.
På
det sosiale området ble det råd til folkepensjon, et stort sosialt
boligbyggeri og omfangsrike undervisningsprogrammer. De siste
gjelder skalaen far å utrydde analfabetismen til å øke
universitetenes kandidattall. Spania hadde i 1989 like mange
studenter under høyere utdannelse som Danmark hadde pr. 1000
innbyggere.
Kildemateriale:
"En rejse gennem Spaniens historie", av Svend Arne Jensen
, fra 1991, samt annet.
|
