|
Statue
av Hernando Cortez i Medellin.
Hernando
Cortez er en av Spanias store conquistadorer. I årene 1519-1521
erobret han aztekernes rike, hvor det nåværende Mexico kom inn
under den spanske krone. Han tilhørte den spanske lavadel;
hidalgoen. Han skal ha vært jurist, og begynte da også jusstudiet
på Salamancas gamle universitet. Trangen til spenning og
opplevelser fikk han til gå fra studiene sine, og motta et tilbud
om en tur til Haiti.
Hvis
det har vært Cortez' håp, straks å komme ut for store oppdagelser,
ble han nok skuffet. I mange år måtte han slå seg ned som
plantasjeeier på Haiti, og senere på Cuba. Her fikk han endelig
sin store sjanse, da øyens guvernør; Diego Velasques fikk øynene
opp for han. Han var imponert over Cortez' viljestyrke og målbevissthet
og tilbød han ledelsen av en ekspedisjon til fastlandet. Cortez slo
til uten å nøle.
18.februar
1519 forlot han Cuba, og seilte mot Yucatan. Med seg hadde han 500
offiserer og soldater, 100 sjømenn, og flere hundre indianske
tjenere. Han hadde også med 14 kanoner, og adskillige hester.
Ekspedisjonen
gikk i land flere steder langs kysten, innen den la seg til for å
forberede toktet mot de fryktede aztekernes hovedby: Tenochtitlan. Før
han dro innover i landet, grunnla han en koloni og kalte den
"Vera Cruz", Det sanne Kors. Samtlige skip ble brent, hvor
eventuelle tvilere ble avskåret fra et tilbaketog før tiden.
Blant
Cortez' motiver til den farefulle ferden inn i det ukjente, var
gulltørst og en fanatisk iver etter å omvende hedningene til
"den eneste sanne religion", katolismen. Han var som
besatt av en slags korstogtanke. På andre områder kunne han vise
besinnelse og unngå å forta seg noe, som kunne opphisse indianerne,
men på troens område var han intolerant og omstyrte avgudsbilder
og rev ned hedenske templer.
Etter
den fanatiske erobringen av Aztekerens rike ble han utnevnt til
statsholder over Ny-Spania, som de erobrede områdene ble kalt.
De
følgende 20 år, fortsatte han utrettelig sin erobringspolitikk, og
nådde helt frem til California i nord og Honduras i sør. Han viste
seg som en dyktig organisator og administrator, men hans mektige
stilling og store suksess betydde samtidig at hans missunnere ved
Karl V's hoff startet intrigene mot han.
I
1540 dro Cortez tilbake til Spania for personlig å forsvare sine
synspunkter for keiseren. Resultatet ble at han ikke vendte tilbake
til Amerika. Hva som egentlig skjedde, vet vi ikke, men Cortez levde
sine siste år i beskjedne kår, innen han døde i en alder av 62 år.
Kildemateriale:
"En rejse gennem Spaniens historie", av Svend Arne Jensen
, fra 1991, samt annet. |
