|
Franco, kirken og Vatikanet
Den
spanskes kirke har alltid hatt rykte på seg for å tilhøre de mest
reaksjonelle i den verdensomspennende katolske kirken, og den støttet
Franco fra borgerkrigens start. Den 1.juli 1937 hadde de spanske
biskope med erkebiskopen av Toledo, kardinal Gomá, i spissen
utsendt en erklæring som støttet Franco. Det hevdes herfra at
republikkens ledere hadde forsøkt å "endre Spanias historie på
en måte som stred mot den nasjonale ånds behov", og at
borgerkrigen derfor teologisk sett var rettferdig. Biskopene hadde
endt brevet med å erklære at den nasjonale bevegelsen var èn stor
familie, hvor borgeren nådde sin fulle utvikling, og at de baskiske
prestene ikke hadde "lyttet til kirkens stemme". Tre
biskoper hadde ikke underskrevet brevet, blant annet erkebiskopen av
Tarragona, og biskopen av Vitoria. Sistnevnte holdt med de baskiske
prestene og støttet dem åpenlyst, som også var årsaken til at
han måtte flykte landet senere. 278 prester og 125 munker ble
deportert fra Baskerlandet, en del ble fengslet, og 16 ble henrettet.
Kirkens
støtte til Franco hadde fått Vatikanet til å kvittere med en
delvis anerkjennelse av nasjonalregimet mot at kirken til gjengjeld
fikk sikret sin gamle dominerende innflytelse innenfor
undervisningen.
Til
Francostyrets store irritasjon nølte Vatikanet med en endelig
anerkjennelse. I Vatikanet var man blitt betenkt på den spanske høyhets
sterke tilslutning til Franco, og gang på gang utryktes det
betenkeligheter ved Acciòn Catolicas og Opus Deis deltagelse i
regjeringen.
Allerede
i 1941 hadde Franco gjort et smart stikk. Han hadde gjort en avtale
med Vatikanet, hvor han fikk samme rett ved valg av biskoper som de
spanske kongene før hadde hatt. 12 år skulle enda gå før
Vatikanet i august 1953 var parat til å avslutte et konkordat med
Spania. Konkordatet som er en overenskomst mellom staten og
pavestolen, fastslo alle rettighetene kirken allerede hadde oppnådd,
men de ble nå samlet i en helhet. For Franco vat avtalen av stor
betydning. Han kunne fremover henvise til den pavelige
anerkjennelsen av hans styre og dermed dempe betenkelighetene i
mange land og lette prosessen frem mot full anerkjennelse.
Kildemateriale:
"En rejse gennem Spaniens historie", av Svend Arne Jensen
, fra 1991, samt annet. |
