|
Arbeidsmarkedet
Allerede
under borgerkrigen begynte oppbyggingen av en ny spansk stat etter
fascistisk forbilde. Utviklingen var spesielt tydelig innen
organiseringen av arbeidsmarkedet, hvor bestemmelsene fra Arbeidets
Lov av 6.mars 1938 etter hvert tok form.
Med
tiden organiserte arbeidsmarkedet i 24 vertikale syndikater, som
hver for seg involverte hele den økonomiske prosessen innenfor en
bestemt produksjonsgren. Alle led fra produksjonens begynnelse til
det ferdige produktet nådde frem til forbrukerne, ble involvert i
syndikatet, som besto av både arbeidsgivere og arbeidstakere. I
syndikatene ble alt underordnet nasjonens interesser, og på godt
fascistisk vis forlangtes lydighet oppad i systemet, men ledelsen
var da også underlagt falangistene. Streiker var naturligvis
forbudt, idet det ut fra teorien om samfunnet som en organisme ville
være unaturlig at de enkelte delene motarbeidet hverandre. Sentralt
fastsattes minimumslønningene og minimumsstandarder for
arbeidsforholdene i virksomhetene, en praksis som fortsatte frem til
1958.
Kildemateriale:
"En rejse gennem Spaniens historie", av Svend Arne Jensen
, fra 1991, samt annet.
|
