|
Franscisco
Pizarro erobret Inkariket og ble det nye Perus grunnlegger.
Vi
vet lite om Pizarros barndom og ungdom. Familien tilhørte hidagoen,
men var fattig. Pizarro fikk ingen utdannelse og lærte aldri å
lese eller skrive, og han ble i ung alder sendt ut for å arbeide.
Hvordan
han kom til Amerika, vet vi ikke, med det står fast at han befant
seg på Panamatangen rundt 1510, besatt av ryktene om de store
rikdommene, som skulle finnes sydpå. I de kommende nesten 15 årene,
lyttet han til beretningene fra andre reisende om deres erfaringer
fra den sør-amerikanske vestkysten. Hans målbevissthet og
standhaftighet sammen med maktsyke, og ergjerrighet, ga til slutt
resultat.
I
1528 fant han det klokest å vende tilbake til Spania for å gi
keiser Karl V sin oppvartning. Keiseren ble begeistret og ga Pizarro
fullmakt til å erobre Inkariket, og samtidig utnevnte han ham til
guvernør over den nye provinsen.
Vel
tilbake i Panama kunne Pizarro legge siste hånd på forberedelsene
til det som skulle bli hans livsverk: erobringen av Inkariket.
Under
utførelsen av sine planer fra 1532 viste Pizarro seg som en
samvittighetsløs erobrer, som plyndret og myrdet uten hensyn til de
lidelser han påførte både ledsagere og fiender. Det var som om
han var besatt på tanken om å bli rik og mektig. Gang på gang
satset han alt, og han hadde alltid hellet med seg. Med få menn
erobret han det mektige Inkariket, myrdet Inkaen og gjorde seg til
herre over enorme rikdommer.
Suksessen
medførte naturligvis rivalisering, misunnelse og hat. Pizarro viste
seg som en mester i å tilintetgjøre sine rivaler, men i 1541 slo
dette tilbake. Mens han oppholdt seg i et hus i Lima, trengte
motstandere inn til han, og selv om den gamle conquistadoren kjempet
som en løve, gjorde et sverdhugg av med han. Han ble begravet i
Lima, hvor hans legeme fremdeles kan sees igjennom en glasskiste.
Kildemateriale:
"En rejse gennem Spaniens historie", av Svend Arne Jensen
, fra 1991, samt annet. |
