|
Borgerkrigens
første skudd falt den 17.juli 1936 i spansk Marokko, hvorfra opprøret
forplantet seg til Spania. På de canariske øyer gikk general
Franco i aksjon den påfølgende dag. Kuppet, som var veldig blodig,
innledet med en proklamasjon som ble sendt over radioen:
"Jeg
-Francisco Franco y Bahamonde, general, øverstkommanderende over de
væpnede styrker i Marokko og bekjentgjør for alle: Enda en gang
har hæren, forent med nasjonens andre styrker, sett seg nødt til
å stille seg i spissen for det flertal av spanske borgere, som med
umåtelig bitterhet har vært vitne til deres grunnlag forsvinne,
som forente dem i et felles ideal: Spania."
Dermed
var aksjonen ifølge Franco rettferdiggjort og nødvendig. Franco
handlet på vegne av Spanias store "tause flertall", og
ville frelse nasjonen. Han og hans medsammensvorne ville oppfattes
som nasjonalister og ble siden benevnt slik.
Størst
umiddelbar suksess hadde opprørene i Navarra, Aragonia, og
gammel-Castillia, hvor de fikk kraftig oppbakking fra
sivilbefolkningen. I Navarra ble opprørerne hilst velkommen med
begeistring, og i den konservative garnisonsby Burgos syntes ingen
å løfte en finger til forsvar for republikken. Det er verdt å
merke seg at det var nettopp i disse, at carlisterne hadde deres
sterkeste posisjoner.
Bortsett
fra det "Det røde Astoria" og de baskiske provinser hadde
nasjonalistene fra opprørets start makten i det meste av det
nordlige og vestlige Spania.
Avgjørende
for deres suksess var utfallet i Madrid, Barcelona og Valencia, hvor
de imidlertid led sviende nederlag. Av største betydning var det at
det her var lykkes arbeiderne å skaffe seg våpen, og at mange
offiserer forble regjeringstro. En dels innbyrdes stridende partier
fra det ytterste venstre til borgerlige partier fant nå sammen med
det formål å forsvare den republikken som sikret det
parlamentariske styret. Til tross for deres ofte sterkt motstridende
politiske oppfattelse fikk de fellesbetegnelsen "republikanere".
Etter
oppgjøret første dager stivnet frontene til, og det utviklet seg
en regulær borgerkrig, som i begynnelsen var en stillingskrig.
Kildemateriale:
"En rejse gennem Spaniens historie", av Svend Arne Jensen
, fra 1991, samt annet. |
