Skal du lære en storby å kjenne må du ikke bare besøke de imponerende monumentale bygg, de vakre muséer eller vandre på de flotte brede avenyer. Du må også få med deg de små trange sidegater og helst gå inn på gårdsplasser. Da vil du ofte fornemme byens egentlige sjel slik som folket selv opplever det. Sevilla er kanskje den mest spennende by i Europa. Ikke uten grunn.

Vi brukte mye tid på å utforske de smale og trange bakgater i den tidligere jødiske bydel i Sevilla. Vi gikk inn på gårdsplasser og i bygninger som var restaurert og ombygget til hyggelige moderne hoteller – uten fiksfakserier med stjerner som ikke garanterer noe som helst.

Vi fant frem til små hyggelige spisesteder hvor du får kjempespennende mat servert på null-komma-null av en smilende betjening. Kanskje var vi ekstra heldige med vår oppdagelsesferd, men du verden hva vi fikk med oss. Vi så jo også at det var umulig å kjøre bil der inne i labyrinten. Tanker om å parkere bil kan du bare glemme, men slike bagateller blir oppveiet ved uforglemmelige opplevelser og lavere priser.

Vi spiste lunsj på en meget pen og dyr restaurant på en av byens hovedgater: alt var perfekt og ganske korrekt. Hovmesteren bukket og skrapte slik som han vet at han skal gjøre, men da vi skulle ha kaffe som avrunding fortalte man at kaffemaskinen var i stykker og at kaffe måtte utgå. Kontrastene ble komisk i forhold til den prima service som vi fikk på den beskjedne, men hyggelige bakgatekafeen.

Sevilla har om lag 700 000 innbyggere og er hovedstaden i Andalucia. Elven Guadalquivir forbinder Sevilla med Atlanterhavet som ligger 100 km. borte. Du må ha et hjerte av stein dersom Sevillas skjønnhet ikke berører deg. Kjente kunstnere har kommet tilbake med inntrykk fra Sevilla, og det har resultert i Rossini’s: Barberen i Sevilla, Bizet’s opera: Carmen og Byron’s: Don Juan. Kastanjetter, tyrefekting, flamencodansere, sigøynere, dyp religiøsitet blandet med skikker med hedensk tilsnitt gjør byen til en stadig kilde for inspirasjon og opplevelser. Carmen arbeidet på en tobakksfabrikk, den ligger der fremdeles, men nå er bygningen omgjort til en del av universitetet, og det er jo et meget bedre formål.

Byens store gjennomslag kom som følge av oppdagelsen av Amerika i 1492. I 1503 fikk Sevilla monopol på all handel med det nyoppdagede kontinent og ble hurtig en av de travleste og rikeste byer i hele Europa. Alt blomstret, handel, industri, vitenskap og ikke minst innflytelse selv om Madrid var hovedstaden i det nye forente Spania.

Da Spania i 1929 arrangerte en verdensutstilling hadde landet mistet sine tidligere kolonier. Men vennskapet var ikke tapt. De tidligere koloniene var representert ved praktfulle paviljonger. Disse vakre bygningene står i dag som vitnesbyrd om Spanias bidrag til utviklingen av ”Den nye Verden.” Spesielt er den spanske paviljongen severdig. Vi kan bare gi uttrykk for at slike bygg lages dessverre ikke i dag. Det som lages i dag kan vi for eksempel se i Benidorm!

La oss gå inn i Sevillas store stolthet: Katedralen med stor K. For den er stor. Verdens 3. største etter St. Peters kirken i Roma og St. Pauls Cathedral i London. Det tok mer enn 100 år å bygge Katedralen og den dekker 22.5 mål i grunnflate. Det kan hende at vi er opptatt av søyler, ja, vi innrømmer det. Men søylene i denne Katedralen er så store og vakre at alle burde bli litt stille og ettertenksomme. Hvordan i Herrens navn klarte de dette på den tiden uten moderne maskineri? Kanskje var det nettopp i Herrens navn de klarte det?

Vi kan ikke her peke på alt, men se på det store bildet av St. Antonio som kneler i bønn. En tyv skar ut bildet av helgenen og lerretet ble solgt for $200 i New York. Men kjøperen var ærlig og bildet ble levert tilbake til Spania. Denne helgenen er en meget travelt opptatt mann. St. Antonio er nemlig Skytshelgen for den unge pike. Til St. Antonio kan hun henvende seg med sine ønsker om sin hjertes utkårede. Og den unge pike er som kjent vankelmodig og forandrer  stadig på kravspesifikasjonene, det finnes ingen begrensninger i så måte. Vel, derfor er St. Antonio meget opptatt. Alle katolske ungpiker vet dette, men de vet også at St. Antonio tar spesielt vare på den enkelte. Protestantismen blir litt fattig i forhold. For hvem kan ungpiken i Norge henvende seg til? Sosialministeren kanskje?

Katedralen har også et tårn. Det er frittstående. Kirken i Vågå hjemme i Norge har også et slikt frittstående tårn. Opprinnelsen til slike tårn ligger langt i Østen, i Nepal. Det fortalte den gamle klokkeren i Vågå oss. Tårnet i Sevilla er over 90 meter høyt og heter Giralda. Det var den opprinnelige moskéens minaret. De kristne har senere føyd til en klokkedel. Vi kan se stilendringen dersom vi ser nøye etter. På toppen av tårnet står værhanen El Giraldillo. Det er ikke tungt å ta turen opp til toppen av Giraldo. Vi er ikke i spesielt god form og brukte 8 minutter. Vi pustet heller ikke spesielt da vi kom opp og fikk se den vakre utsikten. Her kan du i ro og mak studere spanske hustak og se storbyen fortape seg i varmedisen langt borte.