En beskrivelse av Santiago de Compostela må nødvendigvis bli en kjærlighetsfortelling med alt det brusende og voldsomme som hører med. Allikevel er det en forskjell; vår utkårede er meget gammel og mystisk, hun har mange, mange som elsker henne, hun er trofast mot alle og går ikke sin vei med den ene. Førstegangsmøtet med Santiago er heftig og uforglemmelig. Gjensynsgleden blir aldri mindre.  

La oss begynne med navnet; Santiago betyr St. Jacob, de Compostela er stjerneplassen, egentlig fra det latinske Campus Stellae, altså:  St. Jacob fra stjerneplassen. Tradisjonen eller mytene forteller at kroppen til apostelen Jacob ble transportert til den fjerneste siden av Spania etter at han var blitt henrettet i Jerusalem. Han ble gravlagt på et sted 20 km. inne i landet. I året 813 ble graven gjenoppdaget av en biskop som ble ledet til stedet av en stjerne. Derav de Compostela.

Santiago ble fort et yndet valfartssted for det kristne Spania og for resten av Europa. Mange pilegrimer fra hele verden besøker nå byen året rundt. Når du nærmer deg Santiago, ser du pilegrimene, ofte med vandrestaver. Det finnes mange pilegrimsruter. Den lengste starter i St. Jean - Pied de Port i Frankrike.

Santiago er nå en stor by med 90 000 innbyggere, masse hoteller, banker og ellers alt du kan ønske deg, inklusiv meget gode spisesteder. Men byen har ikke mistet sitt historiske preg. Omgivelsene er frodige, preget av det nære Atlanterhavet med rikelig fuktighet. Palmer, eiketrær, sypresser, eukalyptustrær og vakre parker setter sitt preg på byen.

Men det er katedralen , kirkene og prosesjonene som er de store samlingspunkt. Det sies at Santiago har 40 kirker, og kirkeklokkene samtaler hvert kvarter. De har ting å fortelle hverandre. Ved inngangen til katedralen må du være oppmerksom. Der finner du et håndavtrykk til millioner av mennesker som har vært på vei inn i helligdommen. Katedralen er i seg selv så enorm at det er vanskelig å si noe fornuftig om den. På en måte viser den seg frem som et stolt og triumferende vitnesbyrd om tankens skapende og evige makt. Dimensjonen på bygget er svimlende. De enkelte granittblokker er av slike dimensjoner at våre forestillinger stopper opp. Katedralen fremstår som et monument over barokkens kunstarter, særlig er billedhuggerkunsten uforglemmelig. For de spesielt interesserte vises det til boken ”Vestens arkitekturhistorie”, forfattet av Bill Risebero, som foreligger på norsk.

Det pågår gudstjeneste i det vi stiger inn i kirken. Det er knapt en ståplass ledig. Et kjempestort røkelseskar  – botafumeiro -   svinger over hodet hodene på menigheten – fra den ene siden av koret og til den andre, opphengt i et tau. Røkelseskaret, som er verdens største, blir satt i bevegelse av et team av spesialister – tiraboleiros. Menigheten synger av full kraft, dirigert av kantoren som for anledningen har tatt plass på prekestolen. Det religiøse trykket blir for sterkt og vi lister oss forsiktig ut. Sigøynerne er på plass utenfor og ber om allmisser. Under kirken finner vi museer med statuer, sarkofager og relikvier fra kirkens historie som er vel verd et besøk.

Vi var i Santiago ved påsketider og fikk overvære noen prosesjoner og opptog som nesten tok pusten fra oss. Vi var selvsagt klar over de hellige figurenes plass, men vi var uforberedt på trommene, på de galisiske sekkepipene – gaitas, på draktene som kunne minne om Ku Klux Klan- kostymer og det enorme lydnivået som ledsaget det hele. Prosesjonene vagget seg sakte fremover i takt med trommene. Det hele virket dypt alvorlig, kanskje som en sorgens fest, dersom det er mulig å forene slike motsetninger. Vi så noen mørkhudede amerikanske turister som betraktet det hele med forskrekkede og vantro uttrykk. En liten stund senere var de forsvunnet. Vi lo litt av episoden, men det sier litt om hva slags inntrykk og assosiasjoner prosesjoner kan gi.

Gamlebyen i Santiago er et eventyr i seg selv. Gatene er fri for biltrafikk og du kan rusle rolig av gårde i ditt eget tempo. Ta med deg paraply, regnet kan komme ganske uanmeldt. Vi brukte mye tid i byens parker. Santiago de Compostela har på mange måter fellestrekk med Jerusalem og Roma. Kanskje er Santiago en av verdens hovedsteder, i allfall i en religiøs forstand, for mennesker fra hele verden trekkes mot byen. Et besøk til byen anbefales, men få med deg høyslettens ensomhet og utstrekning  som kontrast til byens arkitektur og vrimmel.

Du kan reise med Rivertur. Selskapet selger sine reiser i alle reisebyråer og er kjent for sine rimelige priser. 25 000 pesetas pr. person betaler du for turen som omfattet 7 dager med pensjon  og transport samt besøk på en rekke  steder i det nordvestlige hjørne av Spania. Du blir innkvartert på et hotell helt ute ved Atlanterhavskysten, ca. 60 km. fra Santiago. For dagsturene betaler du 9 000 pesetas dersom du vil være med på alle turene. Turen til Santiago er bare en av dem.  E-mail adresse er:  http://www.rivertur.com   Dette er etter vår oppfatning et enkelt og godt alternativ.

Dersom du vil ha en høyere og bedre standard arrangerer Gandia Tours meget brukbare turer som absolutt kan anbefales. Prisene blir fort det doble og turene går sjeldnere, men du ser det samme – og som den kloke fru Jensen sa til oss: Vær ikke gjerrig mot deg selv. Selvmotsigende? Jovisst. Men hvem har sagt at ikke leseren også skal lide valgets kvaler?