Skal vi gjøre oss et lite håp om å forstå noe av Spania, da er ikke den religiøse siden av saken minst viktig.  90% av spanierne sier at de er katolske. Landet har om lag 20 000 katolske prester, over 15 000 munker og 50 000 nonner. Franco og Kirken inngikk forpliktende samarbeide. Mer enn 7000 prester, munker og nonner ble drept i borgerkrigen. De fleste av de store fiestaene er knyttet til religionen. Den spanske regjering finansierer for en stor del kirkens virksomhet. En sjettedel av skolene i Spania blir drevet av religiøse grupper eller ordener til tross for det faktum at Spania ikke har hatt noen offisiell religion siden 1978.

Denne gangen tar vi av fra kystveien N 332 ved Santa Pola, kjører forbi Elche og Asp og til Novelda. Vi farer gjennom et landskap som er delvis et jordbruksområde og delvis industri, men selve naturen er bibelsk, gul, delvis grønn med lave åser og spisse trær mot horisonten langt borte. Plutselig er vi ved innkjørselen til Novelda. Byen ligger på en stor slette omkranset av fjell. Stopp og nyt synet for inne i byen ser du bare husfasader.

Novelda er et urgammelt tilholdssted for mennesker, man har funnet spor så langt tilbake som 4 500 år før Kristus. I dag er det en moderne by med

ca. 23.000 innbyggere, kanskje mest kjent for sin betydelige marmorproduksjon som skaffer valuta til Spania. Det dyrkes også krydder i store mengder, spesielt safran som er dyrere enn gull pr. gram.

Vi ville gjerne besøke Novelda fordi vi hadde hørt at byen hadde en vakker kirke og et severdig Santuario. Vi reiste derfor dit på en søndag, da var vi sikker på at begge stedene var åpne. Vi ankom byens kirke midt i en barnegudstjeneste. Da vi kom inn i kirken trodde vi først at det var en gymnastikktime. Barna og de voksne klappet seg på lårene, reiste hendene høyt over hodet og klappet fortsatt. Dette gjentok de gang på gang, samtidig som de sang av full hals. Gjennom hele gudstjenesten bidro barn som tekstlesere, innsamlere av kollekt, lysbærere og i andre funksjoner. Dette er også en side av Spania som vi må ha in mente når vi skal forsøke å forstå landet. Religionen spiller en helt annen rolle her enn vår egen, noe antiseptiske og avvaskede kristendom. Gleden over tilhørigheten trer tydelig og sterkt frem i dette katolske fellesskapet preget av sang og gitarspill.

Selve kirkebygget ligger midt i byen. Det skriver seg fra 1600-tallet og er sant og si ikke bemerkelsesverdig sett utenfra der den ligger inneklemt mellom trange gater og hus som er like høye som kirkebygningen. Man har i senere satt på et lite klokketårn  - nesten som i ettertanke. Det er en blanding av renessanse og barokk.

Men når du kommer inn i kirken kan du se at barokkens interiørarkitekter virkelig har slått seg løs, man har ikke nektet seg noe som helst. Store overdådige malerier, flotte søyler med forgylling, elegante buer svinger seg  over oss i både tak og vegger, en stor og mektig kuppel hvelver seg over koret – og selvsagt et gedigent marmorgulv. Man mister pusten litt og trenger mer tid for å fordype seg i detaljene. Dette er byggekunst og arkitektur og må derfor betraktes adskilt fra sine religiøse funksjoner – om mulig.

Oppe på en høyde, utenfor selve Novelda ligger et mindre bygg, et stort kapell eller en liten kirke. Man kaller bygget et Santuario. Den er ikke mindre severdig, og er bygget i sten. Her har heller ikke arkitektene nektet seg noe som helst. Det er den utvendige siden ved bygget som fortjener størst oppmerksomhet. Gå gjerne rundt bygget noen ganger. Vi kjenner ikke alle fagbetegnelsene på det som arkitektene har fått i stand, men to store tårn minner sterkt om minareter på muhammedanske religiøse bygg. En elegant kuppel bærer det kristne kors. Det er umulig å si noe fornuftig om stil og periode. Bygget ble påbegynt i 1918 og sto ferdig i 1946. Her er det en arkitekt som har gått sine egne veier og skapt et bygg som viser hvor vakre monumentale bygg egentlig kan være. Ved siden av ligger borgruiner fra 1200-tallet. Byggesteinene er påført steinhuggerens kvalitetsgaranti.

Ved denne anledning var vi heldige. Vi ble overtalt av en kirketjener til å  overvære en seremoni av de mer sjeldne. Et ektepar hadde vært gift i 25 år. De fornyet denne dagen sitt ekteskapsløfte, ledsaget av barn, barnebarn og venner. En prest var for anledningen under opplæring og ble veiledet av en mer erfaren kollega. Mendhelsons bryllupsmarsj på orgel og festlig gitarmusikk og sang dannet en verdig ramme rundt seremonien. Det slo oss at det spanske språk må være særlig egnet til fremføring av religiøse tekster; det blir liksom helg, fest og høytid når presten klemmer til.

Vi spiste på tilbaketuren på en restaurant mellom Asp og Elche. Du kan ikke ta feil for det er den eneste som ligger der på høyre siden av veien ved en bensinstasjon. Maten var utmerket; urtemarinert lammelår med løk og stekte tomater til hovedrett. No turista.  På søndager har restaurantene søndagspriser, men vi overlever det.