Ved foten av Sierra Nevada ligger den moderne byen Granada. Du ser de ville, taggete snøkledde fjellene i det fjerne og tenker kanskje på at det skulle vært bra med en god skitur. Det er det absolutt muligheter for. Du kan leie ski og utstyr på et av de mange skisentra som finnes lengre oppe. Brunfarge er garantert for de forfengelige -  og for alle andre. Der er nesten alltid strålende sol.

Vi var imidlertid ikke kommet til Spania for å gå på ski. Tvert imot. Vi var reist fra Norge for å komme vekk fra isholke og snø. Derfor holdt vi oss på flatlandet og i den behagelige varmen og var såre fornøyd med det. Vi hadde hørt mye bra om Granada og ville gjerne ved selvsyn se det som andre hadde priset i så høye toner. Vi ble ikke skuffet. Noe av det som vi fikk se, må være noe av det vakreste som verden kan by på.

Granada har nå 300 000 innbyggere, 500 000 dersom du tar med omegnskommunene. Byen har det beste universitet i Andalucia, forteller guiden. Studenter sees overalt der de går med sine notathefter under armen. Byens eksistens baserer seg på turister, keramikkproduksjon, meieriprodukter, ølbrygging, jordbruksprodukter og selvsagt alt som følger med universitetsvirksomheten. Selve byen er absolutt verd å se selv om trafikken gjør den litt støyende.

I Granadas katedral ligger Dronning Isabella og hennes gemal Kong Ferdinand begravet. De har fått plass i vakre sarkofager laget av italienske kunstnere. Her ligger også et annet kongepar, nemlig  Johanna den vanvittige og Filip den smukke. Greit med betegnende navn. Vi så mange malerier, og bare deler av katedralen. Guiden fortalte at selve katedralen f.t.  gjennomgår  ”politisk restaurering”. På spørsmål om hva det betydde fikk vi til svar at regjeringen bevilger massevis av penger til restaureringsarbeidet, men ingen kan se at noe blir gjort. Vi tenker på jernbanen hjemme i Norge og spør ikke mer.  

Men som det så ofte er med spanske byer, er det den gamle bebyggelse som vekker størst oppmerksomhet blant turistene. Det var maurerne som anla gamlebyen. De visste hva de gjorde. Overalt er det åpne plasser hvor folk samles. Slike plasser hadde mange funksjoner; markedsplasser, samlingssted for alle slags anledninger, offisielle tilstelninger og ikke minst et sted hvor barna kunne utfolde seg. Slikt er nødvendig i det spesialiserte bysamfunn.

Husene er lave og hvite. Havene henger på veggene sammen med keramikktallerkener i festlige farver. Det finnes små atrier som er utestuer til familienes rekreasjon. Gatene er smale og trange. Ikke alle har plass til biler. Plutselig hører vi rop og huiing. Det er fire esler som kommer i tau med laster på ryggene. Eieren brøler ut advarsler. Striøyede japanere kakler og søker dekning for seg selv og sine kamera som best de kan. Etter eslene putrer motorsyklene av japansk fabrikat. Japanerne får tilbake i rikt monn det som de har eksportert til Spania. Vi kan ikke hjelpe for det, men vi ser på sirkuset med en grad av skadefrohet. Finn deg gjerne en plass, sett deg ned og betrakt folkelivet. Det er helt gratis, det er morsomt og det er lærerikt.

Her ved gamlebyen finner vi også et stort uferdig område med typisk muslimske trekk. Bl.a. en minaret. Det er muslimene som nå vil bygge og vende tilbake til Spania. Men etter sigende ønsker ikke den katolske kirke en ny invasjon. Derfor har byggearbeidene stått stille i flere år.

Alhambra og Generalife regnes blant verdens uoffisielle underverk. De er de vakreste hageanlegg som vi noensinne har sett. Dette er Andalucias  fagreste verk fra maurernes siste tid i Spania. Det er virkelige nasjonalskatter. Alhambra betyr egentlig  ”Rødt slott”. Generalife kan oversettes med ”Arkitektens have”.

I lang tid var disse anleggene ganske forfalt og ble overlatt til tyver og tiggere. Men nå er anlegget helt på topp.

Hageanleggene er nesten som et eventyrriker med vanndammer, plener, blomsterbed, hekker, alle slags trær, fontener, gullfisker, store rom og søyler, vandreganger. Alt er i fullstendig harmoni som gir næring til fred og ettertanke.

Hvordan var det her da dette tjente de regjerende fyrster. Hvordan hadde tjenerne det? Og embetsmennene? Krigerne? Skriverne? Og hoffet selv? Sangerne og musikerne? Kokkene? De var mange alle de som utgjorde det samfunn som levde på høydene over Granada. Men en ting er sikkert: det er få som har omgitt seg med større skjønnhet. Dersom du skal besøke Granada vil vi anbefale at du tar deg tid til å lese litt om hva du får se. Forbered deg godt så vil du få det beste utbyttet!