Lorca er en vakker by med omtrent 70 000 innbyggere. Den ligger syd for Murcia og vest for Cartagena, du tar av fra N 340. Vi hadde hørt mye bra om denne byen. En smart turistsjef i byen har ordnet byens severdigheter tematisk med følgende ruter som vi her bare nevner rent overflatisk:

        1.     Vinruten. Denne ruten er jo alle interessert i. Vansken kan være at den blir mer og mer besværlig jo lengre du følger den. Smaksprøver bør derfor være meget små. Følg heller med i hvordan god vin skal fremstilles og hvordan den skal modnes.

        2.     Den bibelske rute. Denne ruten er kortere og kan med fordel følges i Den Hellige Uke. Den foregår inne i Lorca og omfatter i alle fall 7 bygninger.

3.     Den arkeologiske rute. Ruten omfatter forskjellige steder fra historisk og prehistorisk tid. Her kan du se festningsanlegg, kirker, borger og museer. I alt dreier det seg om 10 ulike steder.

4.     Den kunstneriske rute.  Her tar man for seg tekstilkunst og keramikk, men det er også lagt vekt på klesdrakter slik som maurerne og de kristne bar i tidligere tider.

5.     Den monumentale rute. På denne ruten viser man frem byggverk, kirker, åpne plasser, borger og alt som har vært sentralt i byens historie. I alt dreier det seg om 9 steder.

Her skulle være en rute for alle og en hver. Men ting tar tid. Husk på det når du planlegger turen. Ta gjerne kontakt med turistkontoret på forhånd: Oficina Munipal de Turismos, tlf. /fax  968 466 157, for nærmere opplysninger.

Vi ankom Lorca sent på kvelden og etter at vi hadde skaffet oss innkvartering gikk vi ut for å finne oss et passende spisested. Vi spurte en lokal politimester om hvor hun ville anbefale at vi spiste. Hun smilte med 32 kritthvite og feilfrie tenner, forklarte hvor vi skulle gå, forærte oss like godt kartet sitt og var vennligheten selv. På spørsmål om maten var god på det anbefalte sted, gjorde hun en talende bevegelse med to fingre mot munnen, himlet med øynene og gjorde en smattelyd med munnen. Kanskje hun ikke var politimester, kanskje var hun trafikkonstabel, men pytt, vi forfremmet henne på stedet og har ikke fått noen regning etterpå.

Under alle omstendigheter; vi spiste på Restaurant Juan De Toledo. Vi bestilte henholdsvis lam og T-benstek og det var virkelig himmelsk.

Hovedgaten i Lorca ble bevandret. Den er lang og vårt inntrykk er at det var banker, klesforretninger og optikere som hadde okkupert nesten all plass. Vi ble lenge stående foran forretningen til en eiendomsmekler. Hva sier du til 6 mill. pesetas for en leilighet på 90 m² , eller en finca på 10 000 m²  med frukttrær og fint hus til 10 mill. pesetas? Her kunne du kanskje ha høner og flere hunder. Eneboliger lå på 6 –8 mill. pesetas. Vi fikk bekreftet at alt er rimeligere så snart vi kommer vekk fra pressområdene ved kysten. Men rett skal være rett: Lorca har 9 km. strandlinje ved Middelhavet, men det er 30 km. dit fra selve byen.

Vi skulle videre. Vi kjørte opp på N 340 og satte kursen videre syd-vestover, og kjørte litt forbi Huercal Overa. Der går en grønn vei – A 334 -  mot Beza. Grønn farve på kartet betyr at det er pent og severdig. Og det var det. Fjellene blir brattere og brattere på begge sider. Vi stopper litt i Olula del Rio og ser på marmorproduksjonen. Vi ser på fjelltoppene og bestemmer oss for å komme oss opp på en av dem. Vi skal opp i ca. 1500 meters høyde. Vi fortsetter mot Macael og mot en liten landsby som heter Laroya. Bare denne avstikkeren er verd hele turen.

Vi kommer inn i en trang dal. Gyvelen blomstrer og fuglene synger. Langt nede går en bekk. Laroya er en landsby med 108 sjeler. Men en staselig gammel kirke har de sannelig. Frodige åkeranlegg ligger terrassert nedenfor. Et esel står og halvsover under et tre. En mann harver en åker. Men vi skulle videre oppover.

Like før du kommer inn til Laroya går en vei opp til høyre. Den er bratt og oljegruset – ganske smal. Det er intet som sperrer mot avgrunnen. Vi kommer i tanker om at vi burde ha skrevet et testamente. På toppen stopper vi og ser slettene langt, langt nede. Vi angrer på at vi ikke hadde tatt med kikkert, utsikten er makeløs. På nedturen ligger en lang slange på veien og sperrer for oss. Det er kjølig her oppe, og slangen er dorsk. Motvillig flytter den seg. Huggorm var det ikke, den var for lang til det.

Nede på hovedveien går det rask unna. Plutselig ser vi fjelltopper med snø på. Vi betrakter dette med blandede følelser. Bilinstrumentene viser at det er en utetemperatur på 24⁰ C. Vi overnatter på et helt nytt 2-stjerners hotell i Pozo Alcón og betaler kr. 225.- for begge to. Vannet fosser i kranene. Vi tar et varmt bad uten ventetid. Vannet sildrer ikke her slik som på Costa Blanca.  Vi er fornøyd med dagen og alt er vel. Vi døser av og slangen som vi møtte blir plutselig kjempediger og truende…..! Erindringsforskyvning kaller psykologene dette fenomenet.