Elche – eller Elx som byen også benevnes, har en historie som går minst 5000 år tilbake i tid, og et par arkeologiske  museer viser oss  hvordan folk levde i fordums tid. Men Elche er verdensberømt  også av en helt annen grunn: sine palmer. Byens 300 000 palmer står under beskyttelse av Unesco fordi samlingen er enestående i verdenssammenheng, og fordi de er særdeles sunne og levedyktige. 

I Nord- Afrika har det dessverre vært så meget innavl blant palmene at arvestoffet er forringet. Dessuten blir røttene angrepet av sopp. Der står palmene i fare for å dø ut dersom ikke noe blir gjort.

Byen Elche er vakker med mange store og brede avenyer. Det er palmene som kjennetegner denne byen som har 200 000 innbyggere. Byen er også kjent for sin skoproduksjon. Midt gjennom byen går det et stort og bredt elveleie.  Byens myndigheter har derfor støpt hele elveleiet for som regel er det nesten tørt og  vannet går i en smal, nedsenket renne. Kunstnere har dekorert alt sammen i morsomme og vakre farver og figurer. På begge sider er det naturligvis anlagt park.

I hjertet av byen finner vi palmehaven El Huerto del Cura. Dette er et anlegg av spesiell skjønnhet og harmoni og dekker 13. 000 m2.  Denne store haven inneholder mange andre ting enn palmer. Anlegget er noe av det vakreste vi noen gang hadde sett; ja faktisk talt kom vi i tanker om at Edens have måtte ha sett slik ut. Historien forteller at stedet opprinnelig var en kjøkkenhave for maurerne, men det er minst 800 år siden. Det er gode gangveier og rikelig med benker hvor du kan sette deg ned for å betrakte skjønnheten rundt deg. Dette er stedet for romantikere i alle aldre – og hvem er ikke det? Mange av palmene er oppkalt etter berømte personer; bl.a. geistlige, militære, politikere, vitenskapspersoner, og  årstallet de ble plantet er angitt.

Vi var i stand til å skjelne mellom minst 33 ulike palmetyper. De kommer fra hele verden. Det har bidratt til at palmene er så sunne. En av palmene i  Huerto del Cura er spesielt severdig; den har 8 stammer som springer ut ca et par meter oppe på  en hovedstamme, og rundt foten er det rikt dekorert med julestjerner i en vid sirkel.

Parkanlegget inneholder massevis av andre planter og blomster. Særlig er det en stor samling av kaktuser og succulenter, mange av dem store som trær. Alt er godt navnet. Dessuten er området nydelig konstruert med vannfall, fontener og dammer hvor ender av enestående skjønnhet er travelt opptatt med sine gjøremål, de enser ikke oss. Slike fugler har vi tidligere sett i fuglebøker, men aldri i virkeligheten.  Komplekset er steinsatt på en så ypperlig og dyktig måte som bare spanske kunstnere kan. På dette området har de en estetisk sans som neppe noen andre kan hamle opp med. Hele anlegget er preget av ro, harmoni og fred. Sett derfor av litt tid til å gå inn i deg selv; du kommer tidsnok tilbake til travelheten.

Elche har rike og lange mattradisjoner. Nærheten til havet og det fruktbare landskap gir kjøkkensjefene råstoff til matretter som er helt spesielle for dette området. Fisk, reker, hummer og kreps er naturligvis viktige elementer på samme må som kjøtt fra husdyr og vilt er det. Grønnsaker og frukt er det heller ingen mangel på. Noe er selvsagt sesongavhengig, men det er ikke vanskelig å stille den verste sulten.

Det er mange gode spisesteder inne i selve Elche, men vi hadde fått gode referanser til et par restauranter utenfor byen, nærmere bestemt på veien mellom Elche og Dolores. Der finner du på høyre side av veien El Nugolat, og på venstre side litt lengre fremme El Estanqet. Begge restaurantene har et utmerket kjøkken og er svært populære blant lokalbefolkningen. Det kan være vanskelig å få bord lørdager og søndager. Vi har prøvd begge stedene og kan anbefale begge, men ikke på samme dag for porsjonene er spanske i den forstand at de er svært rikelige. Av og til kunne vi ønske at forbrenningen vår var tilbake til det den var i ungdommen, men det finnes en tid for alle ting som Predikeren så riktig påpeker.