|
Temperaturen hadde vært
litt lav noen dager, så strandlivet var byttet ut med å kjøre
litt rundt i distriktet rundt Guardamar. Selvfølgelig blinket det
opp til å bli DEN varme dagen, og da vi endelig kom hjem
bestemte vi oss for å ta en rask ettermiddagsdukkert på
stranda i Guardamar.
Det var ikke mange på
stranda den etter-middagen, en mor med fire barn, noen som gikk tur
og selvfølgelig noen som lekte med en løs hund et stykke unna.
Da vi bor bare 50 meter fra
stranda var badebuksa allerede på plass, jeg la håndklede fra meg,
tok av meg brillene og vasset uti. Da skjer det! Den glade løshunden
oppdager at det er flere på stranden, løper mot livredde barn, og
på veien klarer den å glefse tak i mine briller. Det ble en masse
oppstyr, og livredde unger som hylte og skrek. Hunden fortsatte sin
lek ved å ta tak i leker som tilhørte barna, og hundeeieren sto målløs
og bivånet det hele. De hadde absolutt ingen innkalling på hunden.
Og det tok lang tid før de klarte å lokke den til seg med en
godbit.
Der sto jeg med to
brilleglass med solide avtrykk
av hundetenner, innfatning som var knekt og en dyp
fortvilelse i hode. Jeg tok kontakt med hundeeieren som var spansk
og ikke kunne et ord engelsk. Fortvilelsen var å lese i øynene på
eieren. De ba en redd mor om unnskyldning for at hunden skremte
barna, og de ga utrykk for at de ville erstatte mine briller. Den
maskuline delen av paret spaserte opp til sin leilighet på stranda,
og kom tilbake med sitt visittkort. Han var lege og spesialist i
urologi på sykehuset i Murcia, så
da regnet jeg med at alt egentlig var i orden. Jeg prøvde å
forklare at det var dyre briller, og det ble nikket til svar og håndtrykk
fra en fortvilet eier ga håp om oppgjør.
Flaks at jeg hadde med meg
brilleseddel, og at jeg i tillegg hadde bestemt meg for å bestille
nye briller mens jeg var i Spania. Det så jo faktisk ut til at jeg
ville få erstattet noen av kostnaden også. Mon tro hva hunden
tenkte, var den begynt å bli så gammel og svaksynt at den trengte
briller? Vel, det forteller ikke historien noe om.
Men jeg er avhengig av
briller for å kunne kjøre bil, og da mitt syn ikke er innenfor
rammen av de vi kaller normalt ante jeg en hvis uro for at det kunne
ta tid for å få nye briller. Etter gode anbefalinger fra Cora
Care, tok jeg kontakt med Optica Llamusi, og det var jo en hyggelig
og sjarmerende opplevelse. Det var en utrolig nydelig ung dame som
snakket perfekt engelsk som hjalp oss, men som jeg var redd for,
dette ville ta tid…. De klarte å snekre sammen mine gamle briller,
og med skygger av hundebitt på glassene klarte jeg å fungere.
Etter å ha sett inn i noen varme brune spanske pikeøyne i en
halvtimes tid, og pulsen hadde begynt å slå litt for fort ble nye
briller bestilt og prisen fastsatt 689.-, ikke akkurat billig, men
faktisk betydelig billigere en hjemme. Det ble mange turer innom
optikeren den uken jeg
ventet på brillene, rart hvor mye en lurer på når en må se inn i
brune spanske pikeøyne.….
Hva gjør jeg nå? Hvordan
skal jeg få presentert regningen for min hundeglade
”doktorvenn” i Murcia, og jeg som ikke kan spansk engang. Da er
det godt vi har noen av våre egne som har flyttet ned hit for å
drive service og omsorg for fortvilede nordmenn. Saken ble overlatt
til Cora Care og var i gode hender hos spansktalende kontordamer.
Det var tydelig at i Spania går gjerne leger rundt med brilleglass
med hundebitt i, for når de fikk vite prisen var det kun
innfatningen mine ”venner” ville betale for.
Nå er saken blitt
advokatmat, og den glade hundeeier
kommer nok snart til å skjønne at hunder ikke har adgang
til strendene i Guardamar, i hvertfall ikke uten at de er i bånd og
under kontroll.
 Så
tilbake til de nye brillene, de ble tryllet frem på noen dager, og
maken til god service, varme og humør skal du lete lenge etter.
Stefanie hos Optica Llamusi skal ha all ære for sin utrolige
sjarmerende, varme og ærlige serviceinnstilling. Hele gjengen hos
optikeren sto på hode for å hjelpe meg. Man kan si hva man vil om
at det skulle bare mangle, men likevel service med et smil og varme
brune spanske pikeøyne tiner opp en frossen nordmann og tenner en
liten flamme i det indre……
Tusen takk til Stefanie hos
Optica Llamusi, og tusen takk til Stig, Eli og Ana Maria hos Cora
Care og Helandia for god hjelp.
Bjørn Bjervig
Risør, Norge |
