-Brukeren

Einar Bjørvik (74) er tidligere forsikringsmann fra Trondheim. Han og kona Inger var første gang i Spania i 1986. De kjøpte da et hus som var under oppføring i La Marina. De flyttet nedover neste år og har siden bodd her på mer eller mindre permanent basis; dvs. at de har bodd her fra september til mai. Sommermånedene har de tilbrakt i Norge. De har nå Recidentia i Spania. Inger ble uføretrygdet i 1998.

Einar Bjørvik forteller at han har erfaringer med norsk helsevesen gjennom mange år. Han påpeker de lange ventetider som norsk helsevesen opererer med. Dersom du skal til en vanlig kontroll hos en norsk allmennpraktiker er ventetiden normalt 3 – 4 uker. Om sommeren tar det lengre tid. Det er også ventetider på prøver, på bilder og ventetiden ved henvisninger tar også lang tid.

- Jeg har gjennomgått 3 hofteleddsoperasjoner i Norge. De har vært mislykket i den forstand at materialene som er benyttet har vært av for dårlig kvalitet og har gått i oppløsning. Jeg venter nå på en ny operasjon i Norge og håper at den lar seg gjennomføre til sommeren, men jeg er svært usikker på om dette går i orden, sier Einar Bjørvik. Han legger til at han selv måtte fremskaffe og bekoste de røntgenbilder som ortopedene trengte for sine vurderinger.

Når det gjelder spansk helsetjeneste bruker ekteparet den offentlige primærhelsetjenesten i La Marina og er meget godt fornøyd med den.

- Vi behøver ikke å bestille time. Tjenesten er meget effektiv, og legene er dyktige. Fra vi drar hjemmefra og til vi er hjemme igjen tar det bare en time. På den tiden har vi vært inne hos legen, har fått resepter og har vært på apoteket. Vi betaler ingenting, verken til lege eller for medisinene. Vilkårene er som for spanske statsborgere; alt er gratis. Men det sier seg selv at legene ikke kan ta konsultasjoner av lengre varighet på så kort tid. Det henvises til den spesialiserte helsetjeneste. Prøver blir sendt til sykehuset i Guardalmar. I løpet av en kort uke foreligger resultatet som man får hos primærlegen, forteller Einar Bjørvik.

Einar Bjørvik har ikke så omfattende erfaring med spanske sykehus. Han har imidlertid vært på besøk hos venner og kjente som har vært innlagt i sykehus. Han har lagt merke til at det ikke finnes korridorpasienter og at det er rent og pent overalt.

Sykehuset tar seg tid til en grundig undersøkelse og behandler også sykdommer som ikke nødvendigvis har tilknytning til det pasienten blir innlagt for. Bjørvik mener at hans oppfatning av spansk helsevesen er representativt for de fleste nordmenn; de er godt fornøyde med den service som blir gitt. Bjørvik sier til slutt at man bør sørge for å ha papirene fra Trygdekassen i orden. Dessuten bør man ha en forsikring som omfatter hjemreise dersom det skulle bli nødvendig. Særlig gjelder dette minstepensjonister som ikke er forberedt på uforutsette ekstrautgifter. En forsikring i Norsk Luftambulanse koster ca. kr. 330.- pr. år og gir god trygghet.

Er det mulig å elske to kvinner samtidig? Ja, selvsagt er det mulig. Tenk bare på vår mor som vi elsket i mange, mange år. Og den kvinnen vi giftet oss med, som vi levde sammen med og som skjenket oss barn.

Vi foretok denne sammenligningen for å klargjøre vårt forhold til to land, til Norge og Spania. Vi undret oss på om Spania var mer enn en flyktig forelskelse, men kom fram til at dette er ekte; det er kjærlighet og ikke utroskap. Vi kan være glad i Norge og Spania samtidig.

Tanken og erkjennelsen modner hos oss der vi står på en liten høyde over byen Calpe og betrakter det scenario som utfolder seg; den mektige klippen – El Peñón de Ilfach -  som reiser seg rank, stolt og trassig mot vær og vind. Den har taus og barsk iakttatt mennesker som gjennom tusener av år har fundert på hva klippen kunne brukes til. Heldigvis står dette karakteristiske og gjenstridige landmerket der, fremdeles uberørt, anarkistisk og ubeseiret. El Peñón de Ilfach gransker fiskehavnen, byen, innsjøen innenfor, landskapet i det fjerne, fjellene, havet utenfor, himmelen, solen, månen og stjernene over det hele, og gjør seg sine tanker. I forhold til oss er den nærmest evig. Gammel som jorden selv.

Er det rart at tanker om kjærlighet oppstår og at hjertet slår noen ekstra slag?

Spania er et levende land, et merkverdig land. Jo lengre du betrakter El Peñón de Ilfach, jo mer vil du forstå og begripe Spania. Dette kan synes mystisk, men opplevelser av denne art lar seg ikke presse inn i en formel eller klemme inn i noen ord. 

Turen vår denne gangen startet med tirsdagsmarkedet i Altea, et ryddig og rent foretagende nedenfor byens hovedgate mot stranden. Her var ikke grønnsaker, men ellers alt det som er vanlig på spanske markeder. Det forekom oss at kvaliteten på varene var bedre og at prisene var rimeligere, men det er sannsynligvis et sansebedrag for det er vel slik at det er de samme salgsbodene som alternerer mellom de forskjellige byene? I alle tilfeller; vi følte oss trygge på markedet i Altea, og var ikke konstant redde for lommetyver.

Fra Altea kom vi altså til Calpe som var det egentlige målet. Vi ankom kl. 1400 og reiste igjen allerede kl 1830. Det er altfor kort tid til å skrive noe fornuftig om en så vakker by som Calpe. Vi skal heller ikke prøve det, men bare gi et par glimt. La oss starte med maten ettersom dette også skulle være en matspalte. Vi valgte en restaurant som heter Andalucia og som ligger helt nede ved sjøen. Den er lett å finne og var anbefalt av nordmenn som hadde vært der før. Konkurransen er stor og fristelsene mange. Du risikerer å bli overtalt til å sette deg ved en av de mange spisestedene i dette området, men det er bare hyggelig; de har sikkert like bra mat alle steder.

Ettersom Calpe er en fiskerihavn bør du være innstilt på sjømat. Da holder du også strumaen i sjakk, fortalte vår mor oss. Utenfor restauranten er det utstilt fat med forskjellige retter. Det er bare å peke, du får en seddel med et nummer på og leverer den til kelneren som ordner resten. Vi kunne velge mellom fisk av mange slag, hummer, kreps, reker, calamares, skjell, østers, sardiner, alt delikat arrangert og servert. Vi fikk selvsagt brød og nydelig hvitvin til dette og avsluttet med postres og kaffe. Prisen på sjømat er nok noe høyere, men en klok kvinne fortalte oss forleden at vi ikke måtte være gjerrige med oss selv. Dette har vi råd til, sa vi til oss selv. Og det har vi.

Havtrålerne var i ferd med å komme inn på havnen og vi gikk for å se på fangstene. For oss var det et veritabelt sjokk. Vi fisker faktisk langt mer med vår 18 fots båt i Skagerrak på en formiddag, enn det disse trålerne med flere manns besetning gjorde på en økt på 12 timer. Fiskene var stort sett småfisk og noen akkere og kreps var det også i fangsten. Våre venner fra Finnmark sa til oss at hadde man fått noe slik der oppe, så hadde man enten ledd hjertelig eller bannet så det lyste. Under alle omstendigheter hadde fangsten blitt spylt til havs igjen. Hva skal vi si? Middelhavet er utfisket. Det trenges regulering. Hårdhendt regulering. For det andre burde vi sende litt mer av vår fisk til Spania.

Alt det andre i Calpe fikk vi dessverre ikke tid til denne gangen. Vi har altså meget til gode av spennende opplevelser. Vi fikk en stående invitasjon av et tysk par. Det gleder vi oss til. Det gjelder karnevalet fra 3. – 5. mars. Da tar hele byen seg fri og bare fester….!